All Ends Here

Noen har etterspurt mer tekniske detaljer i skrivingen min.

Men tekniske detaljer er kjedelig (til og med for meg). Og det selv om 98% av arbeidet blir forferdelig detaljorientert, både med mikroskop, kikkert og kart. Noen ganger klatter man mer en man lager linjer, noen ganger er det ren improvisasjon, oftest er de meste klart i hodet før man begynner. 

Jeg tenkte å fokusere på et par punkter i komposisjon/produksjonen som illustrerer dette. 

Tempoet i sangen akselerer (trolig mer enn mange føler seg komfortabel med). Her er grafen fra Pro Tools (musikk programmet jeg bruker) som viser økningen i tempoet:

View fullsize

Før tempoet (eller økningen) er bestemt, blir sangen spillt inn mange ganger (uten metronom). Hver eneste takt blir deretter analysert (manuelt) og plottet inn i musikk programmet. 
Etter dette blir det typisk nok gjort en del justeringer i tempoet, før man fortsetter med arrangementet. Tempoet henger (for meg) ofte sammen med toneart på en sang, og om jeg ikke er fornøyd, eller produksjonen ikke stemmer med visjonen min, må prosessen startes helt på nytt, med opptak av alle instrumentene.
Bare dette tar uker.
"All Ends Here" ble startet på nytt 3 ganger, og jeg har således 3 innspillinger av den. 

Når jeg er fornøyd med feelen og grunn stemningen i sangen, går jeg videre med arrangement og produksjon. 

Mye greier skjer her, så jeg skal vise noen eksempler på hva som skjer samtidig i miksen
Eksempel 1 er  en del av strykearrangementet:

En del av tanken bak arrangementet (og sangen fra den ble født), var å bruke ekko effekter som rytme, både på gitarer, trommer og sang. 
Ekkoer antyder noe annet i tempoet enn om man skulle "spillt ekkoene" med instrument. For eksempel, kan et 16-dels ekko føles som en 8-dels takt. Siden ekkoer har en ambient fremtoning, er de lett å manipulere til å virke mindre frenetisk enn rytme mønstrene som ekkoet lager. 

Her er et eksempel på vokalen med sine 4 forskjellige ekkoer som skrues opp og ned, ettersom hvilken frase som synges. Dette skaper et slags rytmisk kor. 

Eksempel tre, er deler av trommene med tre av bassene på sangen. Alle bassene er synth bass stemmer (spilt med bassgitar) som ble manipulert i sanntid. (Klikkelyden er det etterhvert så klassiske studiobordet).

Man trenger ikke fancy utstyr for å gjøre dette, all ekko og arr ble laget lenge før jeg hadde noe som helst utstyr til å realisere det med.

Jeg foretrekker alltid å arrangere, komponere og produsere sangene i hodet først, uten å bli bundet av mus, tangenter, trommer gitar eller noteark. 

For Once

Denne sangen var fast inventar med bandet mitt Woo fra start til slutt, men den ble sjelden fremført.
Sangen var "pønka" og "hardcore" på en annen måte enn bandet Woo var kjent for (konsertene våre hadde dessuten mer en nok energisk musikk som det var). 
Men den var for meg, en av låtene som definerte bandets visjon, den satt holdningen og standarden for noe av det vi ville formidle. 

Hovedtema på sangen ble laget nesten som en spøk, i en tid jeg ikke spilte i band.

Jeg har alltid likt å blande spøk med kreativitet når jeg jobber med andre musikere. Jeg merker at dette hjelper mange til å slå seg løs, da de blir mindre kritiske til seg selv. Personlig har jeg ingen problem med å ta fyr kreativt i grav alvor, men elsker derimot å tulle! Det hjelper jo så ekstremt på humøret!, som igjen hjelper på kreativiteten. 

Og enorme mengder tøys har det blitt opp igjennom årene. 
Jeg har så mye idiotisk på opptak at jeg kunnet startet et alternativ prosjekt med galskap. 

Oprinnelig var sangen ment å være litt "lettere" i fremtoningen, altså ikke så hard, vrengt og rask. Jeg laget også en flamenco (akustisk) versjon av sangen, som ble vurdert for utgivelse, men siden dette er en biografisk lydbok på fem år;  måtte det bli denne versjonen, som var slik den typisk ble fremført. 

En ting som jeg har erfart som mikser og produsent opp igjennom årene, er at det er lett å forvandle en sang fra å være energisk til å bli agressiv, med få veldig enkle grep. Det sier litt om ansvaret til mikseren.

Men for denne låten, ville jeg ha litt agressivitet,  eller litt i overkant fremoverlent holdning.

Produksjonen er basert på et øvingsopptak fra bandet Woo, det vil si, nye trommer og gitarer har blitt lagt oppå minidisk opptaket. 

Visuell kunst er laget av utrolige Torje Sæbø. Hans bidrag til prosjektet er enormt, og jeg har mye fantastisk kunst fra Torje, som jeg kan knapt vente med å vise dere. 
Torje har utstilling på Lindesnes Havhotell denne helgen (25-27/03/16) jeg anbefaler alle som er i nærheten å stikke innom!

Med på innspillingen
Geir Arne Ose: Akustiske trommer

Exciter

Exciter er krydret med «britisk te» fra 1800 tallet
En heller dårlig sammenligning kanskje, siden britisk te egentlig var indisk, så sagt med andre (bedre) ord: den er inspirert av «britisk folkemusikk».

Det er egentlig ikke helt sant det med «folkemusikk» heller, da stilarten opprinnelig var mer tiltenkt den «adelige» delen av befolkningen (kort forklart (og tenkt)). 

Uansett, er vi vel alle enige om at dette, er så mainstream som du kan få det. Hvem liker vel ikke britisk pompøs folkemusikk? 
Jeg gjør (og sikkert alle som liker "Miss Marple"). 

Sangen har andre sider også: refrenget stammer mer fra 80-talls soul. 

Like meningsløst som å påstå alt dette, er det vel å si at: selv om musikken er inspirert av nevnte stilarter,  så prøver jeg ikke å etterape disse sjangerene. Tvert imot! Jeg vil skape noe nytt, både innenfor sjangrene og i seg selv. 
Om jeg får det til, er ikke opp til meg å bestemme, det viktigste er uansett selve sangen. Krydder er krydder. Eller er det det?

Som regel så går det kaldt nedover ryggen min, når det snakkes om krydder i kunst. 
Og som en tåpelig "utfordring", tvinget jeg meg til å bruke dette ordet i denne bloggen.
Jeg mener alle elementer i kunst skal ha en funksjon. Krydder brukes ofte til å sette smak på noe som er smakløst. 

Men det interessante er at, selv om smaken er som baken, er den fremdeles innvevd i kulturen vi har rundt oss, Og ofte helt ned til en 10 meters radius (hjemmet ditt). Smaken er ikke så individuell som vi liker å tro.  

Alle instrumentene og rytmene på sangen er akustiske.
Ivrig akustiker som jeg er, prøver jeg (som sikkert så mange andre) å fornye akustiske klanger i komposisjonene mine (med litt mer enn krydder)  I dette tilfelle ble oppskriften som følger:

1 stk akustisk gitar
1 stk stemme
 "Spiccato" celloer etter smak, (1 til 3 bør holde)
2 sett ned Congas (altså 2x2)
1 eller annen shaker, 
1 stk treblokk, 
16 spor med håndklapp (ca 2 meter fra mikrofon) 
1 Basstromme (udempet, men dempet med hånd, etter behov og utvikling i arrangement, 1,5 m fra mikrofon) 
1 stk Kontrabass unisont med elektrisk bass (en gammel klassiker).
Og sist men ikke minst:
1 stk kontorbord av kryssfiner (for min del, studiobordet) 
samt en krydderboks (faktisk). 
De to sistnevnte instrumentene spilles samtidig og blir vrengt med diverse vrengdupeditter etter smak. 
 
Og vips!

Behind Bars

På «Behind Bars»  gikk jeg for et ganske minimalistisk arrangement. Arrangement som dette, kan være vanskeligere å få til å låte bra, siden instrumentene og klangene er så eksponerte.
En annen ting er at den begrensede dynamikken i en akustisk gitar, lett "krasjer" med min vulgært dynamiske konpisisjons stil. Men det er en utfordring jeg bevisst velger å ta, gang på gang. 

Nå var ikke Behind Bars spesielt utfordrende, (jeg synest alle sanger er vanskelig å få til), sånn sett var den ganske enkel. Den tok bare 7 måneder å ferdigstille, som er veldig raskt.

Mellomspillet er improvisert vokal, hvor jeg refererer (veldig vagt) til to sanger jeg har komponert tidligere. Den ene vil bli utgitt i dette prosjektet (ikke før i 2017, så ikke hold pusten) 

Som vanlig, testet jeg flere gitarer, rom, anledninger, tempo og tonearter. Tempoet er sjelden statisk på sangene mine (som med en metronom), det svinger fra del til del. Dette bruker jeg en del tid på. 

For den som vil ha noe å lytte etter, finnes det mange små lyder og greier veeldig svakt i miksen. De er der for å gjøre sangen mer bølgende (eller interessant om du vil :) 
Der er rundt 25 spor med lyder i bakgrunnen, mens hoved-instrumentene bare teller 5 spor. 

Kunsten er malet av fantastiske Tom Kosmo. Han tilnærmer seg kunsten sin på en unik måte, og jeg er en stor fan. Tom har utstilling på Galleri Langegården for tiden. Den anbefales på det varmeste. 

Des Guise In The Skies

Denne sangen ble skrevet samtidig som «A Million Ways To Put You Down» og en haug andre sanger. 

Studio opptaket inneholder 175 spor (forskjellige instrumenter og arrangementer som har blitt laget).  Som ikke er uvanlig i seg selv. Det spesielle er at, kun 3 spor ble brukt på mesteparten av sangen (gitar, sang og bassgitar). 

Mellomdelen derimot, inneholder to fulle slagverk, 8 spor med perkusjon og tre saksofoner (bariton, alt og tenor).

(Ja, jeg vurderte noen dager om jeg skulle gå for saksofonene, eller et mer «folkelig» arrangement. Men jeg er ikke ute etter å vinne radiotid, så saksofonene vant til slutt!;)
 
På grunn av alle sporene finnes det mange versjoner av sangen. 

En av disse finnes i «Des Guise» pakken, og for å vise litt hvordan disse pakkene funker, så har jeg lagt den ut til lytting her!

Jeg ville at sangen skulle være så minimalistisk som mulig, og litt 50-60 talls aktig i miks (med få effekter og kompressorer). 

Jeg tok typisk nok opp gitaren flere ganger med diverse forsterkere og gitarer, men det var noe med lyden på demoen som funket på et skranglete vis. Så jeg endte opp med å bruke "demo sporene" på gitar, bass og sang (etter 175 spor med videre produksjon). 

Med meg på opptaket:
Geir Arne Ose: Trommesett nr 2
 

Cloud 99

Denne sangen er en av mange som ble hyppig spilt på øving, med "Woo" besetningen. Men vi rakk aldri å spille den live, (som med så mange andre sanger).

Jeg tror jammen meg vi fremførte den en gang når jeg tenker meg om. Spontant under en jamkveld på Rust Club i hjembygda Ørsta.

Når jeg gjorde research til sangen, fant jeg forskjellige versjoner av den som jeg hadde glemt, men det er en "instinktiv" type sang. Ingen komplekse arrangementer. 
Utgivelsen er basert på en øving med "Woo" gutta. Trommer og gitar ble tatt opp over dette øvings opptaket. 

Morsomt nok, så fikk jeg en kraftig betennelse i øret når jeg skulle mikse sangen, en ny opplevelse for meg.  Alt jeg hørte var vreng, støy og flere hylende toner. Jeg måtte gi meg, og slå av alt som laget den minste lyd.

Men jeg var ikke klar for å endre sang-rekkefølgen (i prosjektet) av den grunn, så jeg bestemte meg for å gi den ut, uten å mikse den!

Sangene blir mikset grovt under produksjons stadiet, og jeg satset på at jeg hadde truffet det bra nok under produksjonen. Jeg har ennå ikke fått meg til å høre på den etter at jeg kom meg. Kanskje jeg aldri kommer til å gjøre det heller.

Trommer: Geir Arne Ose

A Million Ways To Put You Down

Denne sangen startet jeg på når jeg var ganske ung.
Jeg var rundt 15-16 år når jeg laget hovedtemaet.
Melodien kom lenge etterpå (5 år etterpå tenker jeg). 
Resten ble gjort bare måneder (og uker) før utgivelsen. 
Og slik er det altså ofte, nå for tiden.

Til rytme og perkusjons instrumenter, brukte jeg blant annet en slags softcover katalog, som lå og slengte rundt i studioet, samt noe og slå med, som jeg ærlig talt har glemt hva det var. 
Det eneste eg husker var at jeg gikk rundt og slo på forskjellige ting med forskjellige pinner og stokker, for å finne noe som lignet på det jeg hørte for meg i hodet mitt.
Der er mange rare "instrumenter" på denne sangen. Tamburiner som er stemt  i diverse «toner» (ved å sakke ned eller opp hastigheten på innspillingen), pauker og rangler. 
På slutten kommer det faktisk inn en ekte tromme, nærmere sagt en skarptromme, men den ble tatt opp via en mikrofon 4 meter fra trommen, i klangromnet vårt (og forvrengt med diverse vreng bokser). 

Det er ikke så uvanlig å gjøre slike ting i et studio dog (vil jeg tro). Jeg har gjort mye rart på forskjellige produksjoner opp igjennom årene

Kanskje jeg skal lage en liste over rare ting som jeg har brukt, og poste det her.
Om du har noen historier, er det bare å komme med dem i kommentarfeltet!

Første år fullført!

Første år er nå unnagjort i dette prosjektet!!
28 sanger, 28 kunstverk og 28 bloggposter har blitt utgitt.
Om du trodde at du hadde hørt det meste nå, så kan jeg love deg at jeg har såvidt begynt!
Du har hørt ingenting ennå! 

Det har vært et fantastisk år, mye moro, mange nye venner og mange gode opplevelser.
Jeg vil gi en spesielt varm takk til mine kunsteriske samarbeidspartnere:

Torje Sæbø
Christian Bøen
Håvard Legreid
Robert Høyem
Vilde Salhus Røed
Vegard Vindenes
Neoyookai
Arne Bakke
Aurora Cornelia
Magne Sandnes

Med deres fantastiske kunst har de fargelagt prosjektet på måter som jeg ikke trodde var mulig!
Også en spesiell takk til alle kunstnere som har levert kunst til musikk som kommer i årene fremover. 

Året har også bydd på mange utfordringer, og det har til tider vært vanskelig. Jeg har jobbet natt, dag, helger og ferier for å komme dit jeg er i dag, og for å sikre prosjektets fremgang. 

Rett før nyttår i 2015 (når jeg startet å publisere musikken) hadde jeg skrevet ned mange planer og strategier for det kunstneriske. I januar 2015 skrev jeg ned en ting, som et slags nyttårs forsett: "måtte året etter det neste bli enklere". 
Det betyr at jeg vil fortsette å jobbe beinhardt dette året også, men så håper jeg at 2017 vil gi meg større frihet til å "improvisere" og kanskje ta meg en ferie eller to (konserter?).
 
En ekstra stor takk til alle som har støttet meg og kjøpt musikken!
Jeg setter enormt pris på det, (og lover å by på en overraskelse eller tre, etterhvert). 
Faktisk setter jeg stor pris på all støtte dere gir til alle musikere og kunstnere som er der ute! 

Ps. skriv gjerne til meg også! En epost eller en kommentar i bloggen (eller et postkort for den del ;)  
. 
Et riktig godt nyttår til alle!!!!!

View fullsize

Part Of Your Compilation

Når jeg komponerer, lager jeg ofte flere temaer, sanger, og større konsept (eller album) som  sangene hører hjemme i. 
Denne låten er den eneste sangen fra sin samling av sanger, som blir utgitt i dette prosjektet (etter  planen). 
Ironisk nok heter den "Part Of Your Compilation"

Hoved temaet ble komponert i 1996, og den er «andre del» av et større konsept. 

Som en tributt til mine musikalske venner fra min akustiske periode, slengte jeg også inn et gitar tema fra 1994. 
Det er slike ting som gjør det ekstra gøy å jobbe med dette prosjektet!
 

Sangen har aldri blitt fremført på konserter, og få har hørt den.

En spesiell takk til Geir Arne Ose som var med på videreutviklingen av disse sangene i 1998 og fremover

Escaping Ixtlan

"Escaping Ixtlan" startet sitt liv på en 16 spors opptaker rundt årtusenskiftet, med en 12 strengs elektrisk gitar (Gibson Eds 1275), en mandriola, noen kule effektbokser, og en knotete trommemaskin (Yamaha su-700) 
Mandriolaen (12 strengs mandolin) tapte kampen om plass i dette arrangementet, og trommemaskinen måtte vike for ekte trommer på utgivelsen. Det var mer sounden og konseptet som ble festet den gangen. 
Resten av sangen ble  ferdigskrevet for anledningen (som med så mange andre sanger i dette prosjektet). 

Som vanlig, er det ingen samplere eller keyboard på denne produksjonen. Dette er ikke et prinsipp for meg, jeg elsker synther og samplere, men som arrangør og produsent, liker jeg å lete andre plasser etter ingredienser til å skape mine egne sauser med,  (før jeg evt. går til ferdigvaredisken). 

Det er noe med å skape alt selv, det blir jo så kjedelig å bruke det samme som alle andre kan bruke. 
Og hvem som helst klarer jo å lage troverdig lyd ut av samplere og apper i dag (og gjør det).

Kanskje ikke så rart at musikkbransjen har mistet noe av sin tidligere mystikk og respekt blant mange, i disse "teknologiske dager" (det er mange grunner til det dog).

Men musikk er fremdeles, for mange, en evig søken, en vandring, et eventyr, en måte å utrykke seg på (for kunstneren) som overgår alle andre utrykksformer. Samt hardt arbeid ,disiplin, og sist men ikke minst: spontanitet.

(Teknologi er noe helt annet).

Tittelen refererer til (og er en vri på) Carlos Castanedas bok «The Journey To Ixtlan». 

Evolver

Det jeg husker best fra «Evolver» er at at jeg jobbet natt og dag for å ferdigstille den. Klokken 07, en mandags morgen (i 2003) var den ferdig. Det må sies at det hører til sjeldenhetene at vi holder det gående så lenge, vi bruker som regel å gi oss kl 05. 

Deler av instrumenteringen fra «Evolver» kommer fra en sang jeg laget og fremførte med bandet «Woo» i 1995.
Den gang, var det en akustisk/psykedelisk/folkrock sang. Ganske langt fra det "Evolver" skulle komme til å bli.

Innspillingen i 2003 startet mer som en rendyrket rock sang, for deretter å bli grundig manipulerert og vrengt med effekter av alle slag. (Effektene den gangen var store bokser og pedaler med masse ledninger, som ikke krevde datamaskiner). 

Instrumenteringen på sangen er 100% "akustisk", (ingen samplere eller synther). Faktisk er mesteparten av "lydene" og produskjonene på hele femårs prosjektet "skreddesydde lyder", spillt inn med ekte instrumenter eller andre "ting", og manipulert i ettertid. Selv på de særeste og mest elektroniske arrangementene.

Med meg på innspillingen
Geir Arne Ose: Akustiske trommer. 

Do It Again

Do it Again ble skrevet rundt 2007   

Selve produskjonen startet etter å ha fått presentert diverse samples, som (mikser/produsent) Andrew Scheps "holdt på med".  Jeg brukte noen droner og afrikanske trommerytmer. 

Sangen akselererer i tempo fra begynnelse til slutt.
Ellers er sangen produsert  stort sett "in the box", med samplere og få ekte instrumenter (noe som er uvanlig for meg, på mine egne sanger)

Jeg liker som regel å ha en haug med mikrofoner rundt om på forskjellige instrumenter for å skape en "vibe". 

Morsomt nok klarte jeg å rote vekk opptakene av den første innspillingen av sangen.  Dette gjorde at jeg måtte komponere opp igjen deler av akkord-strukturen til sangen, (fordi jeg hadde glemt den).

Ved en senere anledning fant jeg igjen orginal opptaket. Så denne utgivelsen her er "versjon 2" av sangen. 

Ingen med-musikanter på denne innspillingen
 

Tromme Session Med Geir Arne

Forrige helg var jeg så heldig å få besøk av min gode venn og trommeslager Geir Arne Ose. 
Helgen var nøye planlagt og Geir Arne "var så heldig" å få spille trommer på 19 sanger i studio! 

Innspillingene var i stor grad sanger vi hadde jobbet på sammen for over ti år siden (og noen av dem vil ende opp i dette prosjektet her).

Geir Arne visste ingenting om hva han skulle spille på, (eller at han skulle spille på 19 sanger) men alt gikk absolutt strålende! 

Det ble mye jobbing (og blemmer på Geir Arne) men vi fikk også tid til andre sosiale utskeielser i mellom slagene, som var utrolig stas! 

Besøket gikk alt for fort. Tusen takk Geir Arne! 

Geir Arne Ose og Audun Havåg

Alt mikkes opp for anledningen

Went For Angels, Found Fireflies

De forskjellige partiene på «Went For Angels, Found Fireflies» ble komponert mellom 2004 og 2005, men sangen og arrangementet ble ikke fullført før i 2009. 
Deler av innspillingen og ferdigstillingen ble (igjen) gjort i Tarzana , Los Angeles.
Derav navnet på sangen; jeg hørte ildfluene summe fra altanen. 
Sangen var lenge et slags "stemnings foto" av LA kveldene for meg, og på mørke vinterkvelder, tar den meg tilbake dit. 

Orginalt gikk sangen under prosjektnavnet «Sand». På et tidspunkt ble det mange sanger som hadde noe «ørken aktig» over seg, ofte med sand relaterte navn eller stemninger (idiotisk nok, siden ørken stort sett, ikke er laget av sand), dette førte imidlertid til at jeg spilte under psevdonymet "Desert Son" en stund.

«Desert Son» navnet, reflekterte også over at jeg gjorde stort sett alt selv nå. Jeg tok valget å ikke ha fast besetning lenger, men heller tilnærme meg musikk, litt som en maler eller forfatter. Denne nye tilnærmingen gjorde det mulig for meg å fullføre musikk som tidligere hadde blitt umulig (med fast besetning) .

«Desert Son» i 2008 ble altså starten på 5 års albumet jeg holder på med nå. 

Croak Not Croon

"Croak Not Croon" ble komponert rundt 1995. Den første innspillingen av den ble gjort i 1995 hos Audiofarm Lydstudio med Svein Erik Åmås bak spakene. 

Jeg husker at vi trappet opp i studio for å spille den inn, og det gikk så fort at vi endte opp å spille inn en annen sang også før vi gikk. Det tok under en time. Vi burde nok ha planlagt litt flere sanger. 

Denne innspillingen ble gjort noen år senere dog, og det ble litt tilfeldig hvilken versjon jeg skulle legge ut, da jeg har så mange. 

"Croak Not Croon" er en retning musikk, som har vært med meg helt fra begynnelsen, Jeg vet egentlig ikke helt hvor denne retningen kommer fra, og tidlig i mitt musikalske liv, holdt jeg mye av denne utrykksformen for meg selv. Jeg følte da, at den kanskje ikke var så egnet for tenårings-publikumet jeg spilte for den gangen. 

Pilot Song

"Pilot Song" ble faktisk komponert i dusjen (Ja jeg er en dusjsanger). Den hadde premiere allerede i 2002 (på NRK radio), men bandet og albumet, ble deretter oppløst. En helt vanlig dag i en musikers liv egentlig. 

"Pilot Song" ble skrevet etter 9/11 2001. 
Jeg husker at jeg var i øvingslokalet og jobbet på nye sanger, deriblant forrige sang "The Stone That Made The World Collapse" når en venn stakk innom for å fortelle om "nyheten"
Vi reiste sporenstreks tilbake til kåken hans og fikk med oss siste fly kollidere. En forferdelig tragedie.

Sangene ble standard på konserter. Jeg husker Audun spillte gitar og pedalbass på versene, og elektrisk bass på refrengene. Han hadde bare sekunder på å skifte instrument. Dette var bare begynnelsen på galskapen vi endte opp med på konserter i årener fremover.

Arrangementet til  "Pilot Song" ble improvisert inn, en kveld sammen med "The Stone That Made The World Collapse"

Med meg på innspillingen
Geir Arne Ose: Trommer

The Stone That Made The World Collapse

Idéen for denne sangen ble født etter iherdig improvisasjon i år 00 (elsker å skrive det slik!) , men selve sangen ble komponert et år senere. 
Arrangementet i seg selv er brygget fullstendig på improvisasjon hele veien. Sangen ble spilt frekvent, både på konserter og i øvingslokalet den tiden. På grunn av dette ble selve strukturen, eller formen aldri spilt likt igjen. Så den er unik for denne utgivelsen.

Poenget (for meg) var å utforske og skyve arrangementet i nye retninger på hver konsert. 
Fra denne tiden har jeg en god del video og lydopptak, som jeg uforskammet kommer til å legge ut på et senere tidspunkt.

Mer enn sangen, husker jeg tiden, musikerne og de endeløse eksperimentelle dagene (og nettene) med musikk. Masse moro, med andre ord.

Versjonen som er utgitt på siden her er også kortet ned til "bare" 5 minutter, 
Fullversjonen er inkludert i nettbutikken.

Teksten handler om noen arkeologer som reiser inn i skogen for å finne spor etter gamle sivilisasjoner. Til slutt finner de tippen på et fly: de finner spor etter vår sivilisasjon.

Det som er litt utrolig (for meg nå, når jeg ser på datoen) er at denne sangen (og neste sang) var jobbet på, og sterkt påvirket av 9/11 tragedien. Ufattelig nok havnet bloggen akkurat på denne datoen. Og det var 100% tilfeldig.

Begge sangene var, fra starten av dediktert til denne tragedien.

Tenkte egentlig ikke å skrive noe om dette før neste sang var sluppet, men tiden var i tydeligvis inne for det!

 Se opp for fly neste fredag*

Med meg på innspillingen:
Geir Arne Ose: Trommer

*musikalsk hint, ikke bokstavelig: onkel politi)

Come

Come ble skrevet i 2002-2003. Innspillingen ble ferdig rundt 2009. 

Med "Come" hadde jeg flere målsetninger for instrumenteringen. 

En rolig harmonisk gitar som blir funky og oppstykket utover arrangementet.  
(For så å forkaste groovet, og slutte intenst, uten rytmekarakter og anslag).

Strykearrangementet, med nedstemte celloer og kontrabasser, skulle ha dramatiske men oppbyggende harmonier (med en insisterende pizzicato tone som nektet å gi seg, uten å spy ut crush toner som protest).

Elektronisk rytmeseksjon og synthbass, skulle svinge seg fremover seigt og groovy. 
Dette skulle bli augmentert av akustiske trommer for å gjøre det mer dynamisk og pustende.  

I vokal uttrykket, hadde jeg satt meg følgende stikkord som skulle møtes: salme aktig,  folkelig, soul, litt uforutsigbarhet, men "forståelig".  
Melodien i seg selv skulle representere  minimalisme og kompleksitet. 

På overflaten  (og i bunnen)  liker jeg at en sang skal være enkel og tydelig. I detaljene liker jeg å lage små parallelle univers. Litt som et håndur, med mange små delikate deler som skaper noe helt annet: en enkel funksjon.
 
Sangen ble arrangert så mange ganger at jeg på et tidspunkt glemte hvilken toneart jeg opprinnelig komponerte den for. 
Innspillingen ble gjort over flere år, under vidt forskjellige omstendigheter og med varierende studioutstyr. 

Orkesteret er en historie i seg selv. Sammensatt og programmert ved en haug anledninger, med forskjellige samplere og instrumenter. Jeg kom frem til at "sounden" på gamle utdaterte samplere funket mye bedre enn nyere teknologi.  (Selvfølgelig krysset med ekte fioliner, celloer og kontrabasser).

Dette er en helt typisk dag med musikk, for meg (og mange). 

Jeg blir aldri fornøyd med noe! Derfor ville jeg gi et litt annet perspektiv i denne blogposten, slik at det ikke virker som om alt går glatt og fort. Det gjør det ikke. 

Med meg på inspillingen.

Bjørn Tore Taranger
augmenterte akustiske trommer

View fullsize

Audun Havåg: spiller røde toner i blått lys

(derfor blir bildet litt lilla)

Lori

Jeg tenkte jeg skulle avdekke litt mer om fremtiden til dette prosjektet i dag. Selv små kunngjøringer har ganske så store konsekvenser for meg (over en fem års periode).  Derfor er jeg litt forsiktig med å utlevere for mye informasjon før eg er 100% sikker på at jeg kan levere!

Den store nyheten idag er at jeg kommer til å gi ut 15 album! Det betyr at musikken her vil bli tilgjengelig på ett av disse albumene. Alle albumene vil også være knyttet sammen til en større helhet. Ett stort verk. 

Dette har vært planlagt hele veien, men det er et stort prosjekt å få til. Og jeg tror det er første gang noe sånt har blitt gjort. Det vil bli enormt spennende! 

Men over til "Lori"

Den er i slekt med forrige sang "Backworlds" og er en slags andre sats til den. 

Denne versjonen ble spillt inn live (som vanlig) og er mindre selvbevisst og reflekterende (i forhold til Backworlds) Til gjengjeld er den en mer uhøytidelig  og utadvendt.  

Det tok litt tid å få orden på denne sangen, av en eller annen grunn.

Jeg husker at den var et "friskt pust" i mellom tyngre og mer alvorlige låter jeg jobbet på den gangen.

Det får meg til å tenke på at det er viktig å "skrive fra levra". 

Jeg setter meg ikke ned og komponerer når jeg er melankolsk, for å utløp for energi, eller for å dyrke en spesiell stemning. Jeg komponerer hele tiden, dag og natt, på bussen og ved middagsbordet. Musikken har ingen agenda. Den skal ikke funke med metalbandet, på dansegolvet eller på akustisk helaften.  

For meg personlig blir det å ha en agenda ofte en "fake" i kunst. For eksempel, synes jeg det kan være mindre "punk" å lage en punklåt, enn å skrive en intens folkevise, om stemningen passer meg bedre.

Likevel kan det bli vanskelig, når stemningen har gått sin vei, å jobbe videre med tanker som man en gang hadde. Og det tar tid å sette seg inn i stemningen igjen. 

Sånn sett blir jo det kunstig også,  Men lenge leve livsløgnen! 

Med meg på innspillingen: 

Geir Arne Ose Trommer

Backworlds

"Backworlds" ble komponert i 2000 og spillt inn i 2001. 

Den er basert på live loop improvisasjoner med en "looper effekt" 

(Det betyr at man tar opp det man spiller, og legger flere lag med improvisert musikk oppå det man tar opp uten å stoppe å spille, kjempegøy! med andre ord.)

Innspillingen har ingen loop effekter dog. Den ble tatt opp direkte i musikk programmet ProTools med en akustisk gitar og en haug med effekter. 

Den gangen var musikkutstyr store bokser med knapper og masse ledninger, i motsetning til i dag (hvor man kan gjøre mye av jobben på en datamaskin).

Den "gamle" måten å gjøre det på har sine fordeler: man var avhengig av å ha en visjon med opptaket på forhånd, noe som er en bra ting. Det var mer en "performance art" en mer musikalsk prosess. 

Sangen har en nordisk fremtoning, jeg spilte den inn en sen kveld etter forberedelser til konsert med bandet Woo.

Trommene ble lagt på i ettertid. 

På grunn av måten sangen er strukturert, mikser den seg selv, og forsøk på å bruke kompressorer og annet studioutstyr i miksen ødelegger sangen fort, fordi melodiene og dynamikken forflytter seg over 20 spor med musikk. 

Med meg på innspillingen:

Geir Arne Ose: Akustiske trommer.

En av mine favoritt loop bokser. Jeg brukte å ha to av disse med meg en stund.

Bilde: audiofanzine.com