Backworlds

"Backworlds" ble komponert i 2000 og spillt inn i 2001. 

Den er basert på live loop improvisasjoner med en "looper effekt" 

(Det betyr at man tar opp det man spiller, og legger flere lag med improvisert musikk oppå det man tar opp uten å stoppe å spille, kjempegøy! med andre ord.)

Innspillingen har ingen loop effekter dog. Den ble tatt opp direkte i musikk programmet ProTools med en akustisk gitar og en haug med effekter. 

Den gangen var musikkutstyr store bokser med knapper og masse ledninger, i motsetning til i dag (hvor man kan gjøre mye av jobben på en datamaskin).

Den "gamle" måten å gjøre det på har sine fordeler: man var avhengig av å ha en visjon med opptaket på forhånd, noe som er en bra ting. Det var mer en "performance art" en mer musikalsk prosess. 

Sangen har en nordisk fremtoning, jeg spilte den inn en sen kveld etter forberedelser til konsert med bandet Woo.

Trommene ble lagt på i ettertid. 

På grunn av måten sangen er strukturert, mikser den seg selv, og forsøk på å bruke kompressorer og annet studioutstyr i miksen ødelegger sangen fort, fordi melodiene og dynamikken forflytter seg over 20 spor med musikk. 

Med meg på innspillingen:

Geir Arne Ose: Akustiske trommer.

En av mine favoritt loop bokser. Jeg brukte å ha to av disse med meg en stund.

Bilde: audiofanzine.com

Sensual Soirée

Sensual Soirée ble komponert sommeren 1992 (dog mye av sangen er improvisert).

Jeg husker godt den sommeren. Jeg var så heldig at jeg hadde fått tak i konsertbillett til Michael Jackson, (som var verdens største performer i 1992). Dette var årets høydepunkt og jeg gledet meg enormt til konserten. Motown, generelt var svære greier for meg.  Da det skulle vise seg at jeg ikke kunne dra, gjorde det noe med meg. 
Istedenfor brukte jeg (natt og dag) hele sommeren på å skape min egen musikk. 
På mange måter tok den sommeren aldri slutt;  mens jeg nå sitter og skriver denne bloggen i all hast , har jeg fullt skjema for hele sommeren med diverse musikk produksjoner og prosjekter. 

Opptaket er fra en konsert innspilling i Ørsta, år 2000. 
For å få optimal lyd har gitaren delvis blitt "dubbet" samt en ekstra gitar lagt til på siste tema. 
Ellers har ingenting blitt flyttet eller tuklet med (som er så vanlig i disse dager).

På konsertversjonene av sangen (denne tiden) var det også vanlig med improvisert vokal fra supersanger Stig Sandbakk. 

Selv om sangen ble skrevet for "konsert formatet", ble den morsomt nok skrevet en tid da jeg ikke spillte i band. Det var heller ingen jeg kjente som spilte denne type musikk.

Musikere på opptaket 
Geir Arne Ose: Trommer
Audun Havåg: Elektrisk bass gitar 

Opptak: fantastiske Erik Valerhaug, ved Lydkjelleren AS

View fullsize

Stig Sandbakk og Geir Satre i Oslo

Foto: Jakob Berg

In My Town

Døden med omsorgstrang. 

In My Town ble skrevet i 2002.

Musikken er inspirert av nord-asiatisk folkemusikk (det vil si Russland og omegn), dette er musikk som jeg elsker! Det er ikke mange jeg kjenner som vedkjenner seg (til meg) å like denne musikken men jeg absolutt elsker den. Alt fra russisk ortodoks kirkemusikk, til gamle folkeviser fra Estland. Mange gode samtidskomponister er der også, (så her er det bare å gruglede seg til fremtidig musikk som skal slippes!) 

Jeg er veldig begeistret for asiatisk musikk generelt. 

Egentlig synest jeg all "ikke-vestlig" musikk er spennende, kanskje fordi vi blir tvangsforet på den vestlige varianten i så stor grad uansett (mye bra hos oss også for all del).

For meg har denne folkemusikken en krystallisert vakkerhet og stolthet. Det virker som den har blitt til under hardt trykk. Som snøkrystaller på den iskalde tundraen, over en klar stjernehimmel (for å komme med en alt for lang metafor ).

Hvor mye har den nådeløse og vakre naturen hatt å si for musikken og kulturen generelt?  Spørsmålet kollapser på sin egen dumhet, men det er ekstra tydelig i den Russiske (og nordiske) musikken.

"In My Town" ble skrevet som en kjærlighetssang, men etterhvert utover i sangen, forandrer den seg til en "kjærlighetserklæring" til alle som må lide. Enda lengre ut i sangen vrir temaet seg atter en gang: 

Nå er det døden selv som viser sin omsorg til de hardest rammede og kaller på dem. 

Tematikken er også inspirert av den samme kulturarven. På overflaten har man den uskyldige og naive fremtoningen men under er det mørke, dype og buldrende undertonene: De store kreftene mot det lille sårbare individet . 

Når det er sagt, liker jeg ikke å si for mye om tekster. Jeg har gjerne mange synsvinkler i tekstmateriale som forandrer seg under komposisjonsfasen (som kan ta mange år) Til slutt har teksten hatt flere betydninger og jeg har fått utløp for mange uttrykk gjennom den. Jeg jobber da med å la tekstmaterialet ikke bli for konkret eller knyttet opp mot en spesiell situasjon. Mer en erfaring eller følelse som jeg (og forhåpentligvis andre) kan relatere seg til. Derfor vil jeg ikke knyte mine tanker opp mot andres opplevelse av dem, med å beskrive dem for mye. 

Med meg på opptaket:

Geir Arne Ose: Trommer*

Bjørn Tore Kronen Tarranger: Trommer*

Trommemaskin: Trommer*

*Snakk om smør på flesk for et så minimalistisk rytmearrangement! Men alle bidro på sin egen fantastiske måte! **

(**Dessuten har smør på flesk også blitt en ganske vanlig tradisjon; til speilegg for eksempel. :o) 

Into My World

Hvor skal jeg begynne!

Mye av gitararrangementet og konseptet til "Into My World" ble komponert i 1996 og var en slags krysning mellom latinske og barokke klanger og stiler (ikke spesielt bevisst, men det var musikk som jeg ble inspirert av den gangen) 

Denne versjonen ble spilt  inn i 2008 og produksjonen har lite med barokk å gjøre! Den har en mer funky og elektronisk stil, selv om det stort sett er en nylongitar og noen minimalistiske beats. 

Beatsene var laget så enkle og effektive som mulig, det samme gjelder synthbassen som klikker i vei som en basstromme. Men det er stort sett gitaren som driver sangen, med elektronikken som en fasade.  En slags latinsk ulv kledd i amerikanske fåreklær, importert fra Afrika.

Jeg  brukte en 700 kroners gitar på denne inspillingen, eller en "bedehusgitar"  (klassisk nylonstrengsgitar under 1000 lappen som fåes kjøpt på kristelige bokhandler etc).

Det kule med disse gitarene er at; på grunn av det store utvalget, er det lett å finne en som er ren i båndene og har fin klang (lettspilte gitarer er for pyser). 

Jeg har brukt disse gitarene mye i studio,  og istedenfor å skifte strenger er det bare å kjøpe ny gitar (det er ihvertfall det jeg liker å si).  

Det er for meg utrolig at jeg ikke har utgitt  mer akustisk gitar musikk, siden dette er noe jeg har drevet med på daglig basis siden jeg var bare guttungen.  

Det vil nok forandre seg nå.

View fullsize

Noen sanger er så spesielle at man må ha på seg astronautjakke for å traktere dem.

View fullsize

"In the studio": stillbilde fra en video som kommer senere.

My Name Is Life

«My Name Is Life» er en av mange sanger som ble laget i Tarzana, Los Angeles i 2008. 

Jeg hadde satt meg (igjen) et hårete mål: å komponere og jobbe frem en ny sang hver dag i 3 måneder!

Sammen med Audun (Havåg, min musikkpartner i 20 år) jobbet jeg på arrangementet med akustisk bass og gitar. Jeg husker vi begynte med et strykearrangement. Etterhvert utviklet  sangen seg til å alternere mellom akustisk og hard rock, frekvent mellom hvert stopp (eller hver sangstrofe).

Å få stoppene til å fungere var en utfording i seg selv.

Til slutt endte jeg opp med å bruke rytmeseksjonen fra en av våre øvinger (i studio) som basis for utgivelsen, sammen med Bjørn Tore Taranger og Audun Havåg. 

Jeg tar opp alle øvinger og improvisasjoner i studio og bruker dem flittig i produksjoner, både med mine egne og andres prosjekter. (Riktignok ikke andres øvinger på mine egne sanger eller omvendt! ;) Jeg er mer opptatt av stemninger og groove enn klinisk lyd. 

På  «My Name Is Life» valgte jeg å la litt av den "organiske band impro lyden" avslutte sangen.

Alt dette ble dog ikke gjort på en dag i Tarzana!

For eksempel, husker jeg at vokalen ble sunget inn på julaften og resten av miksingen på bursdagen min (ikke med overlegg).

Sangen var ment for albumutgivelsen «The Creature With One Trillion Eyes» 

Albumet ble opprinnelig døpt «Tarzania Album»: en intern spøk rundt feilstavingen som vi gjorde første dagen vi bodde i Los Angeles. 

Teksten handler om livsperspektiv: hvordan man velger å se på ting kan ha en selvopfyllende effekt.

«Where the mind goes the man follows» sa noen en gang på engelsk (jeg tror faktisk det var en kvinne).

Tarzana: ranchen til forfatter Edgar Rice Burroughs

On The Wave Of Hope And Doubts

Jippi!

Jeg hadde kjøpt meg ny gitar. (En «special edition Martin D45 Koa»(for alle gitargrisene der ute))

Med fare for å virke både eksentrisk og «intelligent» (som jeg er ;) kan jeg fortelle at jeg ikke er så opptatt av typer gitarer, men mer om de inspirerer meg på en annen måte enn mine andre gitarer. De kan godt være tungspillte og upassende til generelt bruk (nå virker jeg bare eksentrisk og dum kanskje (spesielt for gitargriser)) Men etter å ha prøvd mange gitarer av samme modell fant jeg denne skatten. 

Og ut av den kom mange sanger, blant annet «On The Wave Of Hope And Doubts» 

Vi var fremdeles i LA. Stuen vår målte 4 meter under taket, og sammen med gitaren ble det riktig så stemningsfullt, mang en kveld.

Ved å analysere sangen, tolket jeg det dit hen at den formidlet en følelse av spenning: tvilende på nedgangen og håpende på oppgangen. Litt som å vente på noen som kanskje kommer eller ikke.. Eller å se undrende fremover mot noe med usikkert utfall, kanskje med sommerfugler i magen?

Gitaren har aldri gitt meg svaret, men den har gitt meg nye gåter, med sin finttalende stemme. 

Det er det som er så fint med gitarer.