Viewing entries tagged
2008

Into My World

Into My World

 

Hvor skal jeg begynne!

Mye av gitararrangementet og konseptet til "Into My World" ble komponert i 1996 og var en slags krysning mellom latinske og barokke klanger og stiler (ikke spesielt bevisst, men det var musikk som jeg ble inspirert av den gangen) 

Denne versjonen ble spilt  inn i 2008 og produksjonen har lite med barokk å gjøre! Den har en mer funky og elektronisk stil, selv om det stort sett er en nylongitar og noen minimalistiske beats. 

Beatsene var laget så enkle og effektive som mulig, det samme gjelder synthbassen som klikker i vei som en basstromme. Men det er stort sett gitaren som driver sangen, med elektronikken som en fasade.  En slags latinsk ulv kledd i amerikanske fåreklær, importert fra Afrika.

Jeg  brukte en 700 kroners gitar på denne inspillingen, eller en "bedehusgitar"  (klassisk nylonstrengsgitar under 1000 lappen som fåes kjøpt på kristelige bokhandler etc).

Det kule med disse gitarene er at; på grunn av det store utvalget, er det lett å finne en som er ren i båndene og har fin klang (lettspilte gitarer er for pyser). 

Jeg har brukt disse gitarene mye i studio,  og istedenfor å skifte strenger er det bare å kjøpe ny gitar (det er ihvertfall det jeg liker å si).  

Det er for meg utrolig at jeg ikke har utgitt  mer akustisk gitar musikk, siden dette er noe jeg har drevet med på daglig basis siden jeg var bare guttungen.  

Det vil nok forandre seg nå.

 

Noen sanger er så spesielle at man må ha på seg astronautjakke for å traktere dem.

"In the studio": stillbilde fra en video som kommer senere.

My Name Is Life

My Name Is Life

«My Name Is Life» er en av mange sanger som ble laget i Tarzana, Los Angeles i 2008. 

Jeg hadde satt meg (igjen) et hårete mål: å komponere og jobbe frem en ny sang hver dag i 3 måneder!

Sammen med Audun (Havåg, min musikkpartner i 20 år) jobbet jeg på arrangementet med akustisk bass og gitar. Jeg husker vi begynte med et strykearrangement. Etterhvert utviklet  sangen seg til å alternere mellom akustisk og hard rock, frekvent mellom hvert stopp (eller hver sangstrofe).

Å få stoppene til å fungere var en utfording i seg selv.

 

Til slutt endte jeg opp med å bruke rytmeseksjonen fra en av våre øvinger (i studio) som basis for utgivelsen, sammen med Bjørn Tore Taranger og Audun Havåg. 

Jeg tar opp alle øvinger og improvisasjoner i studio og bruker dem flittig i produksjoner, både med mine egne og andres prosjekter. (Riktignok ikke andres øvinger på mine egne sanger eller omvendt! ;) Jeg er mer opptatt av stemninger og groove enn klinisk lyd. 

På  «My Name Is Life» valgte jeg å la litt av den "organiske band impro lyden" avslutte sangen.

 

Alt dette ble dog ikke gjort på en dag i Tarzana!

For eksempel, husker jeg at vokalen ble sunget inn på julaften og resten av miksingen på bursdagen min (ikke med overlegg).

 

Sangen var ment for albumutgivelsen «The Creature With One Trillion Eyes» 

Albumet ble opprinnelig døpt «Tarzania Album»: en intern spøk rundt feilstavingen som vi gjorde første dagen vi bodde i Los Angeles. 

 

Teksten handler om livsperspektiv: hvordan man velger å se på ting kan ha en selvopfyllende effekt.

«Where the mind goes the man follows» sa noen en gang på engelsk (jeg tror faktisk det var en kvinne).

Tarzana: ranchen til forfatter Edgar Rice Burroughs

Tarzana: ranchen til forfatter Edgar Rice Burroughs

On The Wave Of Hope And Doubts

On The Wave Of Hope And Doubts

Jippi!

 

Jeg hadde kjøpt meg ny gitar. (En «special edition Martin D45 Koa»(for alle gitargrisene der ute))

 

Med fare for å virke både eksentrisk og «intelligent» (som jeg er ;) kan jeg fortelle at jeg ikke er så opptatt av typer gitarer, men mer om de inspirerer meg på en annen måte enn mine andre gitarer. De kan godt være tungspillte og upassende til generelt bruk (nå virker jeg bare eksentrisk og dum kanskje (spesielt for gitargriser)) Men etter å ha prøvd mange gitarer av samme modell fant jeg denne skatten. 

Og ut av den kom mange sanger, blant annet «On The Wave Of Hope And Doubts» 

 

Vi var fremdeles i LA. Stuen vår målte 4 meter under taket, og sammen med gitaren ble det riktig så stemningsfullt, mang en kveld.

 

Ved å analysere sangen, tolket jeg det dit hen at den formidlet en følelse av spenning: tvilende på nedgangen og håpende på oppgangen. Litt som å vente på noen som kanskje kommer eller ikke.. Eller å se undrende fremover mot noe med usikkert utfall, kanskje med sommerfugler i magen?

Gitaren har aldri gitt meg svaret, men den har gitt meg nye gåter, med sin finttalende stemme. 

 

Det er det som er så fint med gitarer.