Jeg startet på «Set In Bone» rundt samme tid som sangene: «River» og «I Went».
Det sier ikke så mye egentlig.
Ingenting når jeg tenker meg om.
Haugevis med låter blir skrevet hele tiden og samtidig. («Needle Take Me Home», «Haunted» (og mange, ennå ikke utgitt) ble laget i samme slengen).
Å beskrive tidslinjen til kunsten er som å beskrive en eksplosjon. Derfor prøver jeg å ikke gjøre det.
Det er nesten som om man jobber i parallelle verdener med forskjellige retninger, innenfor musikken. Innenfor alt egentlig.
Det føles litt som hukommelsen forholder seg til forskjellige realiteter og tidslinjer. Hvor vidt forskjellige opplevelser likeså godt kan ha skjedd samtidig, mens nært knyttede minner, som danner en enkel linje, egentlig kan stå årevis fra hverandre, både i tid og rom.
Uansett, jeg skal slutte å kjede deg i samtlige parallelle tidslinjer.
Og ønske deg en fin helg, i alle dine realiteter.