På bussen denne tirsdagen, leste jeg et facebook innlegg fra min venn og musikk entusiast Håvard Krøvel Velle, om en lang buss tur. Dette inspirerte meg til å skrive litt om min bussreise.
Når jeg sitter på bussen på vei hjem fra studioet, er det som regel at jeg skriver blogginnleggene mine. Jeg må ta to busser for å komme til Bergen sentrum (hvor jeg da bor). Begge bussene tar ca 10-15 minutter hver, samt en ventetid på 10-20 minutter mellom bussene.
Jeg bruker å skrive den norske på den ene bussen og den engelske på den andre.
Passe hektisk, slik som jeg liker det.
Når det er sagt, liker jeg aller best å blogge i solen. Egentlig liker jeg å gjøre alt i solen. Tidligere, brydde jeg meg fint lite om slikt, nå bryr jeg meg fryktelig mye om det, selv om jeg sjelden tar meg tid til det.
Strandferie funker absolutt ikke for meg. Jeg må gjøre noe i solen, ligge og sole seg er tortur. Det er jeg alt for utålmodig til.
Ok, angående "I Am All That I'm Looking For"
Har vi alt vi ser etter?
Har vi noe som helst i oss?
"No man is an island" skrev John Donne
Men stemmer det egentlig?
Ja og nei, tenker jeg.
Alt og ingenting er sant.
Opplevelser må nødvendigvis alltid være illusjoner. Det er tolkninger av sanseinntrykkene våre og fantasien.
Det betyr ikke at de er usanne.
En sannhet er at vi reiser rundt på en kule i enorm hastighet rundt et sort hull. Men hva er en kule, hastighet og sorte hull?
Det er et språk for å forklare noe, sammenhenger, observasjoner slik vi ser dem, slik vi har erfart dem.
Er de sanne? Ja og nei.
Sånn sett, tror jeg at vi har det vi ser etter (og trenger) i oss. Ikke i hodet alene, men i gjerningene våre.
Gjerninger kommer av valg, som kommer fra hodet.
Fra hodet kommer erfaringer og tanker som vi opplever som sannheter, sanne eller ei.
Nok hurtigtenkt bussfilosofi! Jeg er fremme nå (med bussen altså, ikke på noen som helst annen måte). Og ikke ta meg på ordet, eller tro at noe av det jeg sier er helt sant eller usant.
Med meg på inspillingen:
Bjørn Tore Kronen Taranger: skal ha "credit" for å spille trommer på sangen, som jeg desverre måtte erstatte med min egen ekspertise, dette var på grunn av at jeg ikke likte cymbalene vi hadde satt på slagverket. Bjørn Tore gjorde ellers en knall jobb, som alltid!