Denne utgivelsen er en litt nedkortet versjon av sangen “Dark Breath”
Når jeg ser tilbake på dette året, er det utrolig hvor mye som har blitt gjort uten at jeg har tenkt særlig over det.
For eksempel spiller jeg (gjennomsnittlig) trommer, minst to dager i uken.
Jobber med tekster minst 3-4 dager i uken.
Synger i studio, minst 3 dager i uken.
Arrangering, komponering og øving, må gjøres hver dag.
Det jobbes på flere sanger samtidig hele tiden, i forskjellige stadier.
Og så er det miksingen og det tekniske. Dette ser jeg egentlig ikke på som en jobb, for den er så utrolig liten i forhold til resten, selv om den tar en del tid. Produksjonen i seg selv derimot, er litt av en jobb. Og så er det timene med kunst, og så litt blogg da, som jeg heller ikke ser på som en stor greie, bortsett fra at det må gjøres, og at det skal være klart hver eneste fredag morgen. (Jeg har måttet skrive blogg innlegg midt på natten på sykehus, eksempelvis..) Men det er jo gøy også da.
Musikken må jobbes på natt og dag, for å bli ferdig. Det var jo litt som forventet, men alt blir som regel betydelig større og mer omfattende enn man noen gang hadde forestilt seg (slik er det med alt her i verden), men jeg gir meg ikke før helsa måtte ta meg!, eller før jeg knekker sammen fullstendig. Og det er også litt forventet.
Så jeg må innrømme at selv om jeg elsker å jobbe med musikk, blir det deilig å slippe å ha en deadline hver fredag. Kanskje ta en frihelg, eller ta det litt rolig med syngingen under en influensa. Men det blir nesten litt skummelt også, etter å ha gjort dette så lenge, hva skal jeg ta meg til?
Det har uansett lært meg at om du virkelig, virkelig vil noe, så kan det umulige bli mulig. Om det er verdt det? Det er en annen sak. Gal må man uansett være.
Ps. Ingenting er gratis, ikke musikk heller faktisk.