Sangen ble spillt inn "live" sammen med gjengen i bandet Ninth.
Jeg vurderte sterkt å ikke inkludere denne sangen i prosjektet av forskjellige grunner, ihvertfall ikke så tidlig. Den har sin egen spesielle plass i prosjektet dog, som blir vanskelig å forklare akkurat nå.
Deler av instrumenteringen ble komponert sammen med sangen "Godsped", og de var i begynnelsen en og samme sang. Men det er lenge siden, og jeg var knappe tenåringen.
Typisk nok har mesteparten av sangen forandret seg over lang tid, og den har vært gjennom flere bandsammensetninger, i forskjellige former.
Selve miksen bærer preg av at sangen ble tatt opp "live" og jeg liker å bryte reglene så godt som jeg kan fra låt til låt (blant annet mht. hvordan ting ligger i miksen). For eksempel synest jeg råheten i indie opptak er minst like kult som amerikansk rock. Ikke det at det er noe uvanlig med det.
Det er selvfølgelig en grunn til at Motown funk låter annerledes enn punk, og selvfølgelig har det med musikerne å gjøre, sammen med agendaen til utrykket. Men rent sonisk ligger det fysikk bak også, noe som miksere og produsenter benytter seg av. Lydbølger har sine egne gode og onde sider, som varierer med tempo, volum og utrykk. I musikkproduksjon er de et språk i seg selv, som ofte skal kommunisere mot en gruppe mennesker med et visst livssyn, altså et publikum. Altså et marked.
Men jeg klarer ikke å styre meg når det kommer til slike ting, gi funk trommene en punk sound kanskje med masse (ekte) romklang, og hardrock gitaren, en synth/clean lyd.
Klipp opp trommene midt i sangen og fyr på med analoge synth filtere, gi bassgitaren vreng og masse diskant. Legg så til den rolige og langstrakte melodien, på det som var et live opptak.
Og jeg har troen på mennesker jeg ;) i vårt multikulturelle samfunn, så tror jeg til og med oldemor begynner å skjønne musikkverdenens mangfoldige utrykk (kanskje hun skjønner best). Minst av alt skjønner musikere det, rent generelt, om man skal tro på hitlistene (noe som ingen gjør lenger, håper jeg?).
Jeg ser på sjangere som døde. Alle sammen! Når noe blir en sjanger, er det fanget og allerede stilt ut på museum. Det betyr ikke at jeg ikke elsker musikken, men det er ikke noe å trakte etter som kunstner.*
Men en god ting har alle disse sjangerene hatt til felles, som jeg vil holde i live: De har alltid gitt f. i hvordan ting har blitt gjort før.
Trommer: Bjørn Tore Kronen Taranger, Geir Satre
(*jeg vet, samme ord tre ganger i en setning, skål for å bryte regler!)
