Needle Take Me Home

Dude, hvor er din brodd?

"Needle Take Me Home" ble skrevet sommeren 2006, arrangementet og produskjonen ble startet på i 2007 og fullført i 2009.
Jeg har fire versjoner av sangen, med alternative melodilinjer, tekst og intensitet. 
Noen av disse kan du høre i "Needle Take Me Home" pakken som vil bli utgitt senere.

Jeg ville at harmoni-strukturen og rytmene skulle symbolisere følelsen av å miste fotfeste, for så å bli hentet inn igjen av pulsen i sangen.
En vertigo følelse, litt som en hektisk uke på jobben, eller litt for mange glass vin (eller brus) eller sprøyter (anyone?). Jeg er ikke glad i sprøyter generelt. Tittelen er en referanse/ordspill til "død hvor er din brodd" tankegangen. 

Teksten omhandler mange ting for meg. Tre av disse tingene er: drømmer, forventninger og grenser (som man setter seg selv, men også andre setter for deg). Tre temaer som er lett å forstå men ikke alltid like synlige i praksis, (hverken i egne eller andres øyne). Dette fører til konflikter mellom hverandre, men ikke minst inne i mennesker. 

Etterhvert blir arrangementet mer surrealistisk og litt virkelighetsfjernt, halveis ekstase, halveis mareritt, forankret i en slags dansetakt som selv unnviker de rutinerte og etablerte "grensene" i sangen.  

Til slutt brytes dette ned til et mer rått "ur-utrykk" med primal skrik og renesanseaktige "kirkeklanger". 
Jeg innser nå at virkemidlene og tekst-forklaring til denne sangen vil bli en liten bok i seg selv: mer svevende enn sangen og teksten, så jeg skal være "smart" nok til å sette grensen her. 
---------

Medvirkende på inspillingen:
Bjørn Tore Kronen Taranger: akustiske trommer
----------
(Ok her går grensen). 

((...en ting som slår meg er at jeg har skrevet mesteparten av sangen ute i solen, til og med denne bloggen. Ikke værst! :))
Men nå  får det være grenser! Tre strek under svaret.

---------------------
-----------------------
----------------------

View fullsize

Konge på utsiden eller insiden? Det hjelper med litt påvirkning, og alternativene er mange.

View fullsize

Audun hadde "100% rent mel i posen", en gang på tidlig 2000 tallet (bokstavelig talt).

(Update: Og det har han fremdeles!)

In My Town

Døden med omsorgstrang. 

In My Town ble skrevet i 2002.

Musikken er inspirert av nord-asiatisk folkemusikk (det vil si Russland og omegn), dette er musikk som jeg elsker! Det er ikke mange jeg kjenner som vedkjenner seg (til meg) å like denne musikken men jeg absolutt elsker den. Alt fra russisk ortodoks kirkemusikk, til gamle folkeviser fra Estland. Mange gode samtidskomponister er der også, (så her er det bare å gruglede seg til fremtidig musikk som skal slippes!) 

Jeg er veldig begeistret for asiatisk musikk generelt. 

Egentlig synest jeg all "ikke-vestlig" musikk er spennende, kanskje fordi vi blir tvangsforet på den vestlige varianten i så stor grad uansett (mye bra hos oss også for all del).

For meg har denne folkemusikken en krystallisert vakkerhet og stolthet. Det virker som den har blitt til under hardt trykk. Som snøkrystaller på den iskalde tundraen, over en klar stjernehimmel (for å komme med en alt for lang metafor ).

Hvor mye har den nådeløse og vakre naturen hatt å si for musikken og kulturen generelt?  Spørsmålet kollapser på sin egen dumhet, men det er ekstra tydelig i den Russiske (og nordiske) musikken.

"In My Town" ble skrevet som en kjærlighetssang, men etterhvert utover i sangen, forandrer den seg til en "kjærlighetserklæring" til alle som må lide. Enda lengre ut i sangen vrir temaet seg atter en gang: 

Nå er det døden selv som viser sin omsorg til de hardest rammede og kaller på dem. 

Tematikken er også inspirert av den samme kulturarven. På overflaten har man den uskyldige og naive fremtoningen men under er det mørke, dype og buldrende undertonene: De store kreftene mot det lille sårbare individet . 

Når det er sagt, liker jeg ikke å si for mye om tekster. Jeg har gjerne mange synsvinkler i tekstmateriale som forandrer seg under komposisjonsfasen (som kan ta mange år) Til slutt har teksten hatt flere betydninger og jeg har fått utløp for mange uttrykk gjennom den. Jeg jobber da med å la tekstmaterialet ikke bli for konkret eller knyttet opp mot en spesiell situasjon. Mer en erfaring eller følelse som jeg (og forhåpentligvis andre) kan relatere seg til. Derfor vil jeg ikke knyte mine tanker opp mot andres opplevelse av dem, med å beskrive dem for mye. 

Med meg på opptaket:

Geir Arne Ose: Trommer*

Bjørn Tore Kronen Tarranger: Trommer*

Trommemaskin: Trommer*

*Snakk om smør på flesk for et så minimalistisk rytmearrangement! Men alle bidro på sin egen fantastiske måte! **

(**Dessuten har smør på flesk også blitt en ganske vanlig tradisjon; til speilegg for eksempel. :o) 

Unsung Zero

Opprinnelig var Unsung Zero en elektro-psykedelisk, sound-design-preget produskjon, hvor det eneste analoge instrumentet var en akustisk gitar kjørt igjennom 5 spektrale "filtere" og "generatorer".

Til og med vokalen fikk lignende behandling, men jeg likte energien på denne alternative inspillingen og bestemte meg for å bruke  den i stedet. 

Sangen ble komponert i 2005, i kjølevannet av "Evolver" turnéen vår i USA. 

Live besetningen min (på det tidspunktet) hadde en "spesiell forkjærlighet" for punk, hardcore og metal. Og det ble god kjemi både blant medmusikantene og publikum etterhvert som vi skeiet ut med hardere materiale. 

Unsung Zero var knall å spille live. Arrangementet er ganske streit,  intensiteten øker utover sangen, men vi brukte å gi full trøkk fra første tone, for så å bruke rå energi og fantasi til å heve energinivået utover sangen.

Den ble dog først spillt i Kina i 2007. Folk gikk helt av skaftet og ble tidvis voldelige! Alle begynte å skubbe hverandre frem og tilbake, publikum veltet over og til siden, mens de smilte og hadde det tilsynelatende helt topp!

På innspillingen med meg: 

Bjørn Tore Kronen Taranger (akustiske trommer)

Hardbarka karer på USA turne.

Fra venstre: Per Helge Lande, Geir Satre, Audun Havåg og Bjørn Tore Kronen Taranger

Wichita, Kansas

Bjørn Tore koser seg i Columbus, Ohio

My Name Is Life

«My Name Is Life» er en av mange sanger som ble laget i Tarzana, Los Angeles i 2008. 

Jeg hadde satt meg (igjen) et hårete mål: å komponere og jobbe frem en ny sang hver dag i 3 måneder!

Sammen med Audun (Havåg, min musikkpartner i 20 år) jobbet jeg på arrangementet med akustisk bass og gitar. Jeg husker vi begynte med et strykearrangement. Etterhvert utviklet  sangen seg til å alternere mellom akustisk og hard rock, frekvent mellom hvert stopp (eller hver sangstrofe).

Å få stoppene til å fungere var en utfording i seg selv.

Til slutt endte jeg opp med å bruke rytmeseksjonen fra en av våre øvinger (i studio) som basis for utgivelsen, sammen med Bjørn Tore Taranger og Audun Havåg. 

Jeg tar opp alle øvinger og improvisasjoner i studio og bruker dem flittig i produksjoner, både med mine egne og andres prosjekter. (Riktignok ikke andres øvinger på mine egne sanger eller omvendt! ;) Jeg er mer opptatt av stemninger og groove enn klinisk lyd. 

På  «My Name Is Life» valgte jeg å la litt av den "organiske band impro lyden" avslutte sangen.

Alt dette ble dog ikke gjort på en dag i Tarzana!

For eksempel, husker jeg at vokalen ble sunget inn på julaften og resten av miksingen på bursdagen min (ikke med overlegg).

Sangen var ment for albumutgivelsen «The Creature With One Trillion Eyes» 

Albumet ble opprinnelig døpt «Tarzania Album»: en intern spøk rundt feilstavingen som vi gjorde første dagen vi bodde i Los Angeles. 

Teksten handler om livsperspektiv: hvordan man velger å se på ting kan ha en selvopfyllende effekt.

«Where the mind goes the man follows» sa noen en gang på engelsk (jeg tror faktisk det var en kvinne).

Tarzana: ranchen til forfatter Edgar Rice Burroughs

TV Song

Dette er en sang med laang bakgrunn.

TV Song ble komponert i 1993. Den var en fast del av repertoaret til bandet mitt Woo i 1994-95.  Det vil si store deler av sangen, som da gikk under navnet "The Other Side".

"The Other Side" var et samarbeid med Bård Kvalsund og Stig Sandbakk. Alle kom med sine idéer, min del av komposisjonen finnes her i TV Song. 

Under research for  albumet "Evolver"  i 2002  kom jeg over de gamle opptakene mine av TV Song og bestemte meg for å inkludere den på platen.

Mange versjoner ble spillt inn, (som vil bli utgitt i TV Song-pakken senere).  

Dette var en tid der jeg jobbet med flere "prosjekter". 9 faktisk (inkludert Woo)  

Det niende var det som kom til å få mest betydning fremover.

"Ninth Project" eller bare "Ninth" som det etterhvert ble kalt.

Som alle prosjekt startet det med en, meg selv, og det skulle være et soloprosjekt, men slik gikk det altså ikke.  

Etterhvert  som sangene ble spillt inn, gikk jeg til storpodusent Yngve Sætre for å jobbe videre på platen. Han var utrolig flink og grei som alltid. Og inspillingene gikk absolutt bra. Jeg var storfornøyd. 

Men med et annet prosjekt som jeg hadde startet på (som var et band)  hadde vi fått kontakt med en annen stor mikser fra statene Andrew Scheps, jeg var og er stor fan av Andrew Scheps sitt arbeide.  

Med dette bandet hadde jeg et par tiltenkte sanger, "Steal The Day Back" og "Last Lullaby" blant annet , men vi trengte mer materiale for å sende over dammen. Jeg sendte likesågodt over hele solo albumet med mitt "ninth project" og foreslo til gjengen at vi kalte oss ninth (uten at jeg tror de helt visste at det var slik det gikk for seg). 

Andrew Scheps ble så imponert at han etterhvert tok flyet over og sov på sofaen min en stund. Her delte vi playlister, spillte konsert og spiste gode middager.

Vi ga så ut et mini-album som ble kalt "Evolver EP" som inneholdt sanger fra begge prosjektene. 

Orginal besetningen var 

Stein Hevrøy, Hans-Petter Lie-Nielsen og etterhvert Geir Arne Ose. En knall gjeng! og gode venner den dag i dag.

Medvirkende på inspillingen: 

Geir Arne Ose og Bjørn Tore Kronen Taranger : Akustiske trommer

Mer musikk fra Ninth og de andre 7 prosjektene (eller var det mormor og de 8 ungene?) vil bli presentert her i løpet av de neste fem årene 

View fullsize

Ninth mannskapet under "Evolver EP" release konserten

Fra venstre: Hans Petter Lie-Nielsen, Audun Havåg, Geir Arne Ose, Geir Satre, Per-Helge Lande, Andrew Scheps og Stein Hevrøy

View fullsize

Musikk deling til middag, kaffi og kvelds.

Fra venstre: Hans Petter Lie-Nielsen, Geir Satre og Andrew Scheps (og en flott sofa).