Jeg husker at når jeg skrev denne sangen, var jeg blant annet inspirert av en arbeidskollega jeg hadde på den tiden, som kom fra Bosnia. En utrolig hyggelig og sympatisk fyr! Til tross for at jeg tidvis maste hull i hodet på han om Bosniske gloser, krigshistorier, og musikk/kultur fra hjemlandet hans.
Sangen ble opprinnelig kalt “krigen fortsetter” på Bosnisk, men etterhvert ble tittelen forkortet til bare: “det fortsetter”.
Tankesettet ble etterhevert mer universelt og omfattet andre ting enn krig (som jeg tross alt ikke hadde noen bakgrunn for å skrive om).
Derimot, liker jeg å se på tekst/musikk igjennom flere linser, så helheten kan funke i flere settinger. Slik at låten kan skaleres ned til små hverdagslige ting og helt opp (i dette tilfellet) til store ideologier og konsekvenser, som i værste fall kan føre til krig.
Temaet i sangen er et slags mikrostudium i hvordan hjernen fortsetter å gå, uansett.
NRK betalte i sin tid for første innspilling av låten under regi av P3, dette var i begynnelsen av det som senere skulle bli til P3 Urørt. Vi fikk spille inn et par sanger i et profesjonelt studio, og jeg valgte den gang å bruke Yngve Sætre i Duper studio. Ikke bare var han en kjent produsent, men han kom også fra Ørsta. Og som Sunnmøringer flest (og utflyttet Ørsting), var det naturlig å gå til en sambygding, når man skulle få ting gjort.
Denne utgivelsen skiller seg ganske ut i forhold til den versjonen som ble spillt inn hos Yngve dog (sammen med bandet mitt Woo).
Men den er også nærmere slik jeg opprinnelig skrev sangen, spesielt vokalen.
I et samarbeid er det viktig å oppfordre alle til å bidra i sine roller, slik at hver enkelt kan føle eierskap, og bli motivert til å jobbe videre. Derfor er versjonen vi spilte med “Woo” så drastisk annerledes at den fikk et annet navn: «The Dead Unborn».
Denne utgivelsen derimot, er basert på et liveopptak, og Bosniske gloser har kommet til rette.
Med meg på inspillingen:
Geir Arne Ose: Trommer
Photo: Boaz Aharonovitch