Som nevnt i bloggen om “Exo”, er “Eos" er siste del av et større verk.
Hele verket har flere temaer, og selvstendige sanger, som ikke har blitt inkludert i disse to utgivelsene.
Jeg får tidvis spørsmål om hvorvidt tekstene til sangene er skrevet i ettertid, eller på et senere tidspunkt. Ofte er spørsmålet mer rettet mot: om de handler om direkte hendelser i mitt liv.
Det enkle svaret (på begge spørsmålene) er: nei.
De fleste tekster blir skrevet sammen med musikken, og de handler absolutt ikke om direkte hendelser i mitt liv. Jeg har alltid funnet det fascinerende og mest naturlig å tenke 'utover meg selv' når jeg komponerer.
Jeg er, som så mange andre, ganske nysjærrig, og glad i å filosofere over alt mulig rart. Både over mørke, (og tidvis) skumle temaer såvel som helt banale og morsome ting.
Jeg liker å reflektere dette i tekstene mine, men jeg synest fort det blir kjedelig og forutsigbart om alle tekster er alvorlige og komplekse, på samme måte som det blir forutsigbart om all musikk skal være enkel eller komplisert.
Jeg liker å analysere mine stemninger og følelser, se dem utenfra, prøve å finne andre sammenhenger hvor disse følelsene kan oppstå, i andre menneskers liv. Finne en slags universell grunnfølelse bak.
Etterhvert prøver jeg å renske lagene av dette rammeverket, til jeg kommer frem til et enkelt utrykk, en slags sannhet, som vekker eller representerer den følelsen. Stemninger er ofte mer abstrakte en følelser, (i min "kreative" terminologi). Resultatet blir naturlig nok koblet med diverse filosofier og andre tanker jeg har grublet på.
Det er det som er så fint med kreativitet!, å la tankene fly!
Så å skrive tekster om mitt eget liv, hadde vært utrolig uinspirerende og kjedelig for meg (og for andre).